Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

substantiv hankjønn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

substantiv hunkjønn eller hankjønn

det å hindre noen i å komme inn et sted
Eksempel
- utestengelse fra eiendommen
det å hindre deltakelse;
ekskludering
Eksempel
- fusk fører til utestengelse fra studiene;
- spilleren klaget på utestengelsen fra klubben

verb

hindre noen i å komme inn;
stenge ute
i overført betydning: holde utenfor en gruppe, et fellesskap og lignende;
ekskludere
Eksempel
- være utestengt fra all moro;
- de er utestengt fra klubben

substantiv hokjønn