Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

ur-

prefiks

Opphav

fra tysk og norrønt ór ‘ut av, ut fra’; samme opprinnelse som ør-

Betydning og bruk

første, opprinnelig;
i ord som urinstinkt, urmenneske og urnordisk
førstegangs;
i ord som uroppførelse og urpremiere
som blir forsterket;
i ord som urgammel og urkomisk
som danner grunnlag for senere avgjørelser;
i ord som uravstemning

Nynorskordboka 1 oppslagsord

ur-

prefiks

Opphav

frå lågtysk; same opphav som ør- og or (

Tyding og bruk

første, opphavlege;
i ord som urcelle og urnordisk (2
førstegongs;
i ord som urpremiere
overlag;
i ord som urgammal og urkomisk
som er grunnlag for seinare avgjerd;
i ord som uravrøysting

Fann du ordet du leita etter?