ulykke
substantiv hunkjønn eller hankjønn
Opphav
norrønt úlykka; av lavtysk ungeluckeBetydning og bruk
- utilsiktet hendelse som volder stor skade;alvorlig uhell
Eksempel
- bli utsatt for en ulykke;
- omkomme i en tragisk ulykke;
- nasjonen ble rammet av en stor ulykke;
- ulykken skjedde da bilen skulle kjøre forbi;
- finne årsaken til ulykken;
- avverge en ulykke
- som etterledd i ord som
- arbeidsulykke
- bilulykke
- flyulykke
- trafikkulykke
- skadelig forhold;ulykkelig omstendighet eller skjebne
Eksempel
- slike gjerninger bringer ulykke;
- det er en ulykke å vokse opp i et dårlig miljø;
- alkoholen ble hennes ulykke;
- det ville ikke være noen ulykke om han fikk avslag
Faste uttrykk
- en ulykke kommer sjelden alenenår noe går galt, skjer det oftest flere uhell
- gjøre en ulykke påpåføre alvorlig skade på
- gjøre en ulykke på seg selv
- komme i ulykkabli uønsket gravid
- til all ulykkeulykkeligvis
- til all ulykke var kokeplata fortsatt varm da jeg lente hånden på den