Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

verb

norrønt stǿða

holde oppe, oppreist eller på plass;
støtte (2, 1), hjelpe
Eksempel
- stø pasienten til senga;
- jeg stødde henne over golvetu;
- stø seg på albuen
lene (2 mot noe stabilt;
halle
Eksempel
- stø seg på rekkverket;
- eleven stødde hodet mot hendene;
- stø ryggen mot en stein;
- jeg må stø meg på noe for å gå trygt
slutte seg til eller være enig i;
støtte (2, 3)
Eksempel
- stø streiken;
- jeg stør en god sak
bygge på eller finne støtte i
Eksempel
- stø seg på ny forskning

substantiv hokjønn

norrønt -stǿða i samansetningar

nedste lag i ein stapel kornband

substantiv inkjekjønn

norrønt -stǿði i vindstǿði ‘vindstode’

plass, stad (1, tilhelde
Døme
- eg tok meg støe ved brua;
- ha støet sitt langt frå folk
stode, tilstand;
gjerd, lag