Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

substantiv hankjønn

gjennom tysk; fra italiensk av spia ‘speider, spion’

person som på vegne av fremmede makter prøver å skaffe opplysninger om hemmelige statsanliggender;

en som hemmelig undersøker, iakttar

substantiv hankjønn

gjennom tysk, frå italiensk av spiare ‘speide’; opphavleg frå germansk

person som driv spionasje;

person som i løynd speidar på og granskar noko