Nynorskordboka
spion
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein spion | spionen | spionar | spionane |
Opphav
gjennom tysk; frå italiensk spione, av spiare ‘overvake’Tyding og bruk
person som driv spionasje;
person som i løynd speidar på og granskar noko eller nokon
Døme
- sende ut spionar