Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

substantiv hankjønn

siluetˊt

fra fransk; etter navnet til ministeren Étienne de Silhouette, 1709–1767, som utstyrte slottet sitt med selvlagede silhuetter

bilde som bare gir omrisset av det avbildede
omriss av noe eller noen (mot lys bakgrunn);
kontur (1)
Eksempel
- se silhuetten av noe mot himmelen

substantiv hankjønn

siluetˊt

frå fransk; etter namnet til ministeren Étienne de Silhouette, 1709–1767, som utstyrte slottet sitt med sjølvlaga silhuettar

bilete som berre gjev omrisset av det avbilda
omriss av noko eller nokon (mot lys bakgrunn);
kontur (1)
Døme
- sjå silhuetten av noko mot himmelen