kirke
substantiv hankjønn eller hunkjønn
Opphav
norrønt kirkja, gjennom gammelengelsk cirice, cyrice; fra gresk , av kyri(a)kon ‘som hører til Herren’, av kyrios ‘herre, gud’Betydning og bruk
- bygning til kristen gudstjeneste;
Eksempel
- kirken var fullsatt;
- kirken lå midt i bygda
- som etterledd i ord som
- arbeidskirke
- domkirke
- stavkirke
- kristent trossamfunn
Eksempel
- prestene i Den norske kirke;
- den lutherske kirke
- som etterledd i ord som
- folkekirke
- frikirke
Faste uttrykk
- den katolske kirkenverdensomspennende kirkesamfunn som har paven som overhode
- den kristne kirkealle kristne kirkesamfunn