Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

substantiv hankjønn eller hunkjønn

fra lavtysk; etter latin plenipotentia

tillatelse, makt eller myndighet til å handle i en annens sted
Eksempel
- få fullmakt til å ta avgjørelser på vegne av selskapet;
- samle inn fullmakter fra alle styremedlemmene
dokument som gir fullmakt (1)
Eksempel
- har du fullmakt?
- utstede fullmakt

substantiv hokjønn

frå lågtysk; etter latin plenipotentia

makt, mynde eller løyve frå ein person til ein annan til å handle i staden hans
Døme
- gje nokon fullmakt til å heve pengane;
- ha fullmakt til å handle på vegner av styret
dokument som gjev fullmakt (1)
Døme
- vise fullmakta