Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

substantiv intetkjønn

norrønt alvara, opprinnelig ‘det å være helt sann, ærlig’

virkelig, oppriktig mening;
fast overbevisning
Eksempel
- mene alvor;
- på ramme alvor;
- si noe i fullt alvor;
- blande tøys og alvor;
- spøker du, eller mener du alvor?
(hard) virkelighet, realitet;
betydning, viktighet
Eksempel
- ta fatt for alvor;
- ikke skjønne alvoret i situasjonen;
- livsens alvor;
- blodig alvor;
- gjøre alvor av trusselen;
- være preget av stundens alvor
stødig oppførsel;
seriøs holdning
Eksempel
- det fins ikke alvor i ham, han bare tøyser;
- å legge alvor i arbeidet

ta på alvor
ta (noe, noen) høytidelig, seriøst;
anerkjenne (noe, noens) betydning, viktighet
ta klimaendringer på alvor;
de opplever at de blir tatt på alvor;
mobbing må tas på alvor

substantiv inkjekjønn

norrønt alvara, opphavleg ‘det å vere heilt sann, ærleg’

verkeleg meining, fast overtyding
Døme
- meine noko i fullt alvor;
- på ramme alvor;
- seie noko med stort alvor;
- blande skjemt og alvor
(hard) røyndom, realitet;
rekkjevidd (2)
Døme
- uvêret tok til for alvor;
- ikkje forstå alvoret i situasjonen;
- dødsens alvor;
- blodig alvor;
- gjere alvor av noko
stø framferd;
alvorleg lag (11)
Døme
- det finst ikkje alvor i ho, ho berre tøysar;
- det gjeld å syne alvor i arbeidet

ta på alvor
ta noko(n) høgtideleg, seriøst;
medgi tydinga, rekkjevidda av noko(n)
ta klimaendringar på alvor;
dei synest ikkje dei blir tekne på alvor;
dette er eit problem som må takast på alvor