Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

miskunn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt miskunn, opprinnelig ‘det å ikke beskylde en for noe’; beslektet med kunne i en eldre betydning ‘skylde’

Betydning og bruk

særlig i religiøst språk: nåde, barmhjertighet

Eksempel

vis miskunn!
Guds miskunn

Fant du ordet du lette etter?