kai
substantiv hankjønn eller hunkjønn
Opphav
gjennom nederlandsk kaai, fra fransk quai; opprinnelig fra keltisk ‘sandbanke, voll’Betydning og bruk
byggverk av tre eller betong for lasting og lossing av fartøy;
Eksempel
- skipet lå ved kai;
- klappe til kai;
- vi la til ved kaia