atmosfære
substantiv hankjønn
Uttale
atmosfæˋreOpphav
av gresk atmos ‘damp, røyk’ og sphaira; jamfør sfæreBetydning og bruk
- lag av luft eller gass omkring et himmellegeme, særlig omkring jorda
Eksempel
- meteoren brant opp i atmosfæren
- i overført betydning: stemning;luft i et avgrenset område
Eksempel
- en spent atmosfære;
- forhandlingene foregikk i en god atmosfære;
- atmosfæren i rommet var tung og røykfylt
- enhet for trykk (som tilsvarer normaltrykket for lufta ved havflaten)
Eksempel
- 10 atmosfærers trykk;
- 1 atmosfære = 101 325 pascal = 760 mm kvikksølvhøyde