stillar
substantiv hankjønn
Opphav
av stille (4 og stille (5Tyding og bruk
- innretning til å stille (4, 4) inn noko med
- brukt som etterledd i samansetningar: person som stiller ut eller set fram noko
- i ord som
- framleggsstillar
- spørsmålsstillar
- utstillar