vakte
vakta
verb
Opphav
norrønt vakta, frå lågtysk; av vakt (1Tyding og bruk
- passe på, ha tilsyn med, sjå etter;
- vakte inngangen;
- vakte nokon mot farar
- refleksivt:
- i presens partisipp:
- vaktande auge
Faste uttrykk
- vakte påhalde auge med;
passe på- dei to naboane vaktar på kvarandre
- vakte seg forpasse seg for;
halde seg unna;
ta seg i akt- eg må vakte meg for kva eg seier;
- vakt deg for hunden!