sjø
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt sjór, sjár, særTyding og bruk
- (del av) det samanhengande saltvassområdet på jorda;hav(område)
Døme
- bu ved sjøen;
- vere på sjøen;
- sjøen låg spegelblank;
- i rom sjø
- motsett ferskvatn (1)
Døme
- få sjø i munnen;
- det smaker som sjø;
- skuta tok inn sjø
Døme
- høg sjø;
- tung sjø;
- sjøane slo innover dekket
Faste uttrykk
- dra til sjøsbli sjømann
- gå på sjøendrukne seg
- kaste på sjøen
- kvitte seg med ved å kaste i havet
- kaste steinane på sjøen
- forkaste, vrake
- prinsippet vart kasta på sjøen