hall 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
Opphav
norrønt hǫll fTyding og bruk
- stor sal med stor takhøgd, ofte til festbruk eller ymse praktiske føremål
Døme
- folkemøte i den store halla i rådhuset
- som etterledd i ord som
- fabrikkhall
- fiskehall
- gildehall
- stasjonshall
- utstillingshall
- bygning som inneheld ein hall (1, 1)