Enkelt søk | Nynorskordboka

Nynorskordboka 1 oppslagsord

ferd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ferð; samanheng med fare (

Tyding og bruk

reise (1, tur (1, ekspedisjon
Døme
- byferd;
- granskingsferd;
- måneferd;
- gjere ei ferd;
- lykke på ferda!
gang, fart, rørsle, verksemd
Døme
- gje seg, ta i ferd med – byrje med;
- reven har vore på ferd(e) – har vore ute, har fare (og gjort gale);
- kva er på ferde? – kva står på?, kva har hendt?, kva gjeld det?
- det er fare (el. noko gale) på ferd(e);
- det er mykje på ferd(e) (til stell) – noko uvanleg (stort, lite, fælt e l)
åtferd, framferd, lag, måte (1;
manér, fakte (1, strek
Døme
- hans milde ferd;
- vere høvisk i all si ferd;
- kva er dette for ferd(er)!
- fare med fante-, galne-, gape-, røvar-, toske-, tull-ferd(er)
(dyre)spor
Døme
- ferder etter bjørn
fylgje (3, flokk
Døme
- brudeferd;
- gravølsferd
bør (3, forde (1
Døme
- ei ferd med vatn

Faste uttrykk

fare siste ferda
bli ført til grava
vere i ferd med
vere i gang med, drive med, skulle til (å gjere)

Fann du ordet du leita etter?