binding 1
substantiv hokjønn
Opphav
av bindeTyding og bruk
- det å binde (2)
Døme
- binding av kransar
- måte trådane i vove stoff kryssar kvarandre på;jamfør toskaftsbinding
- i psykologi: (for) sterk tilknyting til ein annan person;jamfør farsbinding og morsbinding
- det å binde (7) eller bli bunden eller vere bunden
Døme
- union er ei sterk binding mellom to land;
- kjenne ei sterk binding til heimen
- i kjemi: måte som atoma er bundne saman på;jamfør dobbelbinding
- murkonstruksjon der mursteinane blir lagde i lag etter visse reglar
- grammatisk kategori som viser om eit ord står i bunden (2) eller ubunden (4) form