Nynorskordboka
binding 2
substantiv hankjønn eller hokjønn
kjønn | eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
hankjønn | ein binding | bindingen | bindingar | bindingane |
hokjønn | ei binding | bindinga |
Opphav
same opphav som binding (1Tyding og bruk
noko til å binde eller feste med;
jamfør skibinding