Nynorskordboka
vingle
vingla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vinglaå vingle | vinglar | vingla | har vingla | vingl!vingla!vingle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| vingla + substantiv | vingla + substantiv | den/det vingla + substantiv | vingla + substantiv | vinglande |
Opphav
truleg samanheng med svingeTyding og bruk
- gå, vere ustø(tt);fare hit og dit
Døme
- vingle att og fram;
- vingle i fylla
- i overført tyding: ha vanskar med å ta standpunkt
Døme
- vingle i ei sak
- i presens partisipp:
- eit vinglande parti
- slumpe til