Nynorskordboka
uro
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei uro | uroa | uroer | uroene |
Tyding og bruk
- fråvære av ro (2, 1);
Døme
- vere i uro;
- med vinden kjem uro på havet
- skipling av ro og stille;
Døme
- det er uro i klassa;
- høyre uroa frå gata
- kjensle av misnøye eller angst;
Døme
- ha uro i sjela;
- kjenne ei stor uro over framtida;
- hendinga vekte ei uro i henne;
- tanken fylte han med uro
- (politisk) spent situasjon eller tilhøve;
Døme
- politisk uro;
- uroa i massane auka;
- landet er prega av sosial uro
- murring i kropp eller lemer;mild verk
Døme
- ha ei uro i nakken
- balansehjul i urverk
- opphengd leike eller pynt med delar som blir haldne i rørsle (og lagar lyd) av luftdrag eller innebygd motor