Artikkelside

Nynorskordboka

tørn 1

substantiv hankjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
ein tørn	tørnen	tørnar	tørnane

Opphav

av engelsk turn, samanheng med tur (; turn og turnere

Tyding og bruk

omgang, tur i arbeid som fleire skal gjere;
skift (2), vakt (1, 2)
Døme
- ha fire timars tørn
del av felles arbeid eller oppgåve
Døme
- alle tok sin tørn på dugnaden
sjau (1), køyr (1
Døme
- vi hadde ein strid tørn i skogen i dag