Artikkelside

Nynorskordboka

teneste, tenest

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei tenesttenestatenestertenestene
ei teneste

Opphav

norrønt þjónusta, þénesta

Tyding og bruk

  1. (det å stille seg til) rådvelde;
    (einskild) handling som er til hjelp;
    Døme
    • stå til tenest;
    • gjere nokon ei tenest;
    • be ein om ei tenest
  2. virke, funksjon;
    Døme
    • møte til tenest;
    • melde seg til tenest;
    • slutte i aktiv tenest;
    • lang og trufast tenest;
    • i kongens teneste;
    • ta, søkje tenest;
    • vere gammal, ivrig, ny i tenesta
    • grein (med tilknytt personale) av arbeidet innanfor (større) institusjon, administrasjon, avdeling og liknande
      • løynd, hemmeleg tenest
  3. oppgåve, virke som forkjempar for Guds sak eller som forkynnar av evangeliet
    Døme
    • mi heilage tenest er å forkynne evangeliet (jf Rom 15,16)
    • utføring av handling ved gudsdyrking, kyrkjeleg høgtid og liknande
  4. i edb: dataprogram som blir brukt til å utføre ei oppgåve (på ein enklare måte enn før)
    Døme
    • utgiftsrefusjon får ein gjennom ei nettbasert teneste
  5. tenesteytande næring, vare, produkt

Faste uttrykk

  • gjere teneste som
    fungere som, gjere nytte som
    • ein krakk måtte gjere teneste som talarstol
  • vere i teneste hos
    ha plass, tilsetjing hos nokon
    • vere i teneste hos biskopen