Nynorskordboka
stampe 2
stampa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stampaå stampe | stampar | stampa | har stampa | stamp!stampa!stampe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| stampa + substantiv | stampa + substantiv | den/det stampa + substantiv | stampa + substantiv | stampande |
Opphav
same opphav som stappe (2Tyding og bruk
- arbeide noko tett og fast saman med tramping, støyting eller banking
Døme
- stampe graut;
- de stamper i saman sanden i ei form
- støyte foten hardt mot underlaget;
Døme
- han stampa hardt i golvet;
- gå og stampe i djup snø
- om fartøy: hogge (3) med framstamnen i sjøane utan å kome seg nemnande fram
Døme
- båten stampa i sjøane
- i bridge: melde stampemelding
Faste uttrykk
- stampe opp av jordatrylle noko fram av inkje