Nynorskordboka
lære 1
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei lære | læra | lærer | lærene |
Opphav
av lågtysk lere; jamfør lære (3Tyding og bruk
- fastsett, regulert opplæring og undervisning som fører fram til godkjend yrkesutdanning
Døme
- gå eitt år på skule og to år i lære
- som etterledd i ord som
- handverkslære
- målarlære
- skomakarlære
- framstilling av og utgreiing om eit emne;fag, vitskap
Døme
- gerontologi er læra om alderdom og aldring
- som etterledd i ord som
- helselære
- rettslære
- samfunnslære
Faste uttrykk
- gå i lærevere lærling
- liv og læredet ein gjer, og det ein seier ein bør gjere;
teori og praksis- hos henne er det langt mellom liv og lære