Nynorskordboka
lempe 2
lempa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å lempaå lempe | lempar | lempa | har lempa | lemp!lempa!lempe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| lempa + substantiv | lempa + substantiv | den/det lempa + substantiv | lempa + substantiv | lempande |
Opphav
av lågtysk limpen ‘tilpasse’Tyding og bruk
Døme
- lempe seg etter tilhøva
Døme
- lempe på krava;
- lempe på restriksjonane
- flytte (noko tungt);
Døme
- lempe bagasjen inn i bilen;
- lempe kol