æregjerrig, ærgjerrig
adjektiv
Opphav
etter lågtysk; tyskTyding og bruk
- som trår etter ære;som har sterk trong til å kome seg fram i verda
- ein æregjerrig person
- òg: som vitnar om slik trong til ære, som gjev uttrykk for høge mål
- ein æregjerrig plan