Advanced search

Simple search

Bokmål dictionary 6 entries

kjeve

noun masculine

Etymology

trolig av lavtysk keve; beslektet med kjake og kjeft

Senses and Example Sentences

hver av de to framstående delene som avgrenser munnhulen og som tennene sitter i;
jamfør overkjeve og underkjeve
Example
- få kjeven ut av ledd
flatt stykke på redskap, til å gripe eller holde fast med
Example
- kjevene på en skrustikke

Article page

underkjeve

noun masculine

Senses and Example Sentences

nedre del av kjeve der undertennene sitter;

til forskjell fra overkjeve

Article page

hareskår

noun neuter

Etymology

jamfør skår (

Senses and Example Sentences

foreldet betegnelse for leppe-kjeve-gane-spalte

Article page

haremynt

adjective

Etymology

jamfør -mynt

Senses and Example Sentences

foreldet: som har leppe-kjeve-gane-spalte;

jamfør haremunn

Article page

haremunn

noun masculine

Senses and Example Sentences

foreldet betegnelse for munn med leppe-kjeve-gane-spalte

Article page

kjake

noun masculine

Etymology

av lavtysk kake; samme opprinnelse som lavtysk kuwen ‘tygge’

Senses and Example Sentences

kjeve (1)
kinn
Example
- være rød i kjakene

Article page

Nynorsk dictionary 6 entries

kjeve

noun masculine

Etymology

truleg av lågtysk keve; same opphav som kjake og kjeft

Senses and Example Sentences

kvar av dei to framståande delane som avgrensar munnhola og som tennene sit i;
kjake (1);
jamfør overkjeve og underkjeve
Example
- han fall og braut kjeven
flatt stykke på reiskap, til å gripe eller halde fast med
Example
- kjevane på skruestikka