Simple search | Both dictionaries

Bokmål dictionary 1 entries

kjeve

noun masculine

Etymology

trolig av lavtysk keve; beslektet med kjake og kjeft

Senses and Example Sentences

hver av de to framstående delene som avgrenser munnhulen og som tennene sitter i;
jamfør overkjeve og underkjeve
Example
- få kjeven ut av ledd
flatt stykke på redskap, til å gripe eller holde fast med
Example
- kjevene på en skrustikke

Nynorsk dictionary 1 entries

kjeve

noun masculine

Etymology

truleg av lågtysk keve; same opphav som kjake og kjeft

Senses and Example Sentences

kvar av dei to framståande delane som avgrensar munnhola og som tennene sit i;
kjake (1);
jamfør overkjeve og underkjeve
Example
- han fall og braut kjeven
flatt stykke på reiskap, til å gripe eller halde fast med
Example
- kjevane på skruestikka

Did you find the word you were looking for?