Bokmålsordboka
kjeve
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en kjeve | kjeven | kjever | kjevene |
Etymology
trolig av lavtysk keve; beslektet med kjake og kjeftSenses and Example Sentences
- hver av de to framstående delene som avgrenser munnhulen og som tennene sitter i;jamfør overkjeve og underkjeve
Example
- få kjeven ut av ledd
- flatt stykke på redskap, til å gripe eller holde fast med
Example
- kjevene på en skrustikke