Skip to main content
Accessibility
ordbøkene.no, Bokmålsordboka and Nynorskordboka

Advanced search

Simple search
About advanced search
244 results

Bokmål dictionary 216 entries

føle

verb

Etymology

fra lavtysk

Senses and Example Sentences

  1. undersøke ved berøring;
    Example
    • føle varsomt over såret;
    • han følte med hånden under benken
  2. merke med sansene;
    Example
    • solstrålene føles varme og gode mot huden;
    • føle smerte;
    • føle seg syk
  3. merke i sinnet;
    oppleve (2) i sitt indre
    Example
    • føle seg snytt;
    • føle seg ensom;
    • hvordan føles det å ha blitt pappa?
    • føle et visst ansvar;
    • jeg føler på meg at det kommer til å hende noe

Set phrases

  • føle for
    ha lyst til
  • føle med
    ha medfølelse med (noen)
  • føle på kroppen
    oppleve direkte, i praksis
  • føle seg fram
    prøve seg fram;
    famle seg framover
  • til å ta og føle på
    håndgripelig, konkret;
    tydelig, opplagt
    • skuffelsen var til å ta og føle på etter tapet
Article page

uutsigelig

adjective

Senses and Example Sentences

Example
  • føle en uutsigelig glede;
  • diktets bilder uttrykker noe uutsigelig
Article page

godt voksen

Senses and Example Sentences

som har relativt høy alder;
Se: voksen
Example
  • på sekstiårsdagen begynte jeg å føle meg godt voksen;
  • sitte ved siden av en godt voksen medpassasjer
Article page

voksen 2

adjective

Etymology

norrønt vaxinn, av vaxa ‘vokse’

Senses and Example Sentences

  1. som har nådd sin fulle kroppslige utvikling;
    som har nådd myndighetsalder;
    til forskjell fra mindreårig
    Example
    • et voksent menneske;
    • nå har du blitt voksen;
    • være tidlig voksen;
    • i voksen alder;
    • aldri bli skikkelig voksen;
    • en voksen okse
    • brukt som substantiv: jamfør voksen (1
      • si ifra til de voksne;
      • de voksne har snakket sammen
  2. som består av voksne personer
    Example
    • et voksent par;
    • publikummet var i overkant voksent
  3. som forbindes med voksne personer
    Example
    • bruke en voksen stemme
    • brukt som adverb:
      • det var voksent gjort, syns jeg
  4. stor eller vanskelig
    Example
    • det var jammen en voksen porsjon;
    • de fikk den voksne oppgaven med å holde styr på gjestene
  5. brukt som etterledd i sammensetninger: som har vokst slik eller slik

Set phrases

  • godt voksen
    som har relativt høy alder
    • på sekstiårsdagen begynte jeg å føle meg godt voksen;
    • sitte ved siden av en godt voksen medpassasjer
  • tre inn i de voksnes rekker
    bli voksen
  • være oppgaven voksen
    mestre oppgaven
Article page

uvelkommen

adjective

Senses and Example Sentences

som ikke er velkommen;
Example
  • føle seg uvelkommen;
  • tilbud om lønnsforhøyelse er aldri uvelkomment
Article page

underlegen

adjective

Etymology

etter tysk ‘som ligger under’

Senses and Example Sentences

mindre god eller dyktig;
Example
  • være sin motstander underlegen;
  • føle seg underlegen overfor noen
Article page

dårlig

adjective

Etymology

norrønt dáligr

Senses and Example Sentences

  1. om person eller kroppsfunksjon: syk, skadd, skrøpelig;
    ikke frisk
    Example
    • ha dårlig hjerte;
    • han er dårligere til beins enn før;
    • føle seg dårlig;
    • ha dårlig helse
    • brukt som adverb
      • det står dårlig til med pasienten
  2. lite tjenlig;
    mangelfull
    Example
    • en dårlig kniv;
    • gjøre dårlig arbeid;
    • et dårlig forslag;
    • dårlig hukommelse;
    • en dårlig unnskyldning;
    • snakke dårlig norsk
    • brukt som adverb
      • høre dårlig
  3. lite flink;
    udugelig
    Example
    • dårlige sjefer;
    • de dårligste studentene;
    • være dårlig i matematikk
  4. ikke nok;
    knapp, utilstrekkelig
    Example
    • dårlig lønn;
    • det er dårlig med bær i år;
    • hun har dårlig tid
  5. som er til ulempe for noen
    Example
    • dårlig vær;
    • det dårligste kornåret på lenge;
    • det var dårlige tider
  6. som vekker ubehag
    Example
    • dårlige nyheter;
    • dårlig samvittighet;
    • være i dårlig humør
  7. (moralsk) mindreverdig, forkastelig
    Example
    • dårlige kamerater;
    • være en dårlig mor;
    • komme i dårlig selskap;
    • en dårlig spøk;
    • dårlig litteratur
    • brukt som adverb
      • det var dårlig gjort;
      • bli dårlig behandlet
Article page

fin

adjective

Etymology

sent norrønt fínn ‘blank, glatt’; opprinnelig av latin finis med betydning ‘avsluttet, fullendt’

Senses and Example Sentences

  1. Example
    • en fin vin;
    • en fin løsning;
    • fine forhold;
    • fint føre;
    • ha det fint;
    • så fint!
    • få noen fine dager;
    • føle seg i finere form
    • brukt som adverb:
      • greie seg fint;
      • det går fint
  2. som det er lett å like;
    behagelig, pen
    Example
    • ta på seg de fineste klærne sine;
    • en fin gutt;
    • fine farger;
    • en fin dag;
    • fem fine ting du kan gjøre i helgen
  3. av høy ætt, fornem (2)
    Example
    • være av fin familie;
    • ha fine fornemmelser
    • brukt som substantiv:
      • maten var forbeholdt de fine
    • brukt som adverb:
      • snakke fint
  4. Example
    • et tvers igjennom fint menneske
    • brukt som adverb:
      • behandle noen fint
  5. varsom, taktfull
    Example
    • de har tatt imot henne på en fin måte
  6. brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
    Example
    • du er meg en fin en
  7. tynn, spe
    Example
    • fin tråd
  8. glatt, jevn
    Example
    • fin hud
  9. småkornet, findelt
    Example
    • fin sand;
    • fint mel;
    • fin netting
    • brukt som adverb:
      • hakke noe fint
  10. følsom, nøyaktig
    Example
    • ha en fin hørsel;
    • fine nyanser;
    • fine målinger;
    • fint håndarbeid tar tid
    • brukt som adverb:
      • fint gradert
  11. Example
    • fint gull
  12. brukt som forsterkende adverb: helt, pent
    Example
    • han var fint nødt til å følge rådet

Set phrases

  • fin i farten
    beruset
    • han er allerede fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitte fint i det
    være ille ute
Article page

sterk

adjective

Etymology

norrønt sterkr

Senses and Example Sentences

  1. som har stor kraft;
    Example
    • være sterk i armene;
    • en sterk mann;
    • bilen har sterk motor;
    • du er sterkere enn meg;
    • hun er sterkest i beina
  2. som tåler mye, varer lenge;
    solid, holdbar
    Example
    • en sterk kjetting;
    • sterke sko
  3. Example
    • en sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
  4. Example
    • ha en sterk vilje;
    • være sterk i troen;
    • ha en sterk vilje
  5. med stor innvirkning;
    handlekraftig
    Example
    • hun er regjeringens sterke kvinne
  6. Example
    • bruke sterke midler;
    • sterke ord
  7. Example
    • være i sterk sinnsbevegelse;
    • komme i sterk fart;
    • stå i sterk kontrast til hverandre;
    • filmen har en del sterke scener
  8. kraftig, intens
    Example
    • en sterk lyd;
    • sterk varme
    • brukt som adverb:
      • det regnet sterkt;
      • ha sterkt blå øyne;
      • prisene er sterkt nedsatt;
      • føle sterkt for noe
  9. flink, god
    Example
    • være sterk i regning;
    • en sterk løper;
    • gå et sterkt løp
  10. med kraftig smak, lukt eller virkning
    Example
    • sterk kaffe;
    • sterkt brennevin
  11. i grammatikk: uten ending i grunnform eller bøyning;
    til forskjell fra svak (9)

Set phrases

  • sterk bøyning
    om verb i germanske språk: bøyning uten tillagt endelse i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavelsen;
    jamfør svak bøyning
    • verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøyning
  • sterk side
    god egenskap
    • scenografien er en sterk side ved forestillingen;
    • kommunikasjon er ikke vår sterkeste side
  • sterke saker
    1. alkohol eller andre rusmidler
    2. noe som vekker oppsikt eller er sjokkerende
      • seks mål på bortebane er sterke saker
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som danner preteritum uten bøyningsendelse, ofte med vokalendring i rotstavingen;
    til forskjell fra svake verb
    • 'grine' og 'bite' er eksempler på sterke verb
Article page

uroe

verb

Senses and Example Sentences

  1. avbryte fred og stillhet for;
    Example
    • uroe en som sover
  2. få til å føle angst og uro;
    Example
    • uroe seg for framtiden;
    • du trenger ikke uroe deg over meg;
    • episoden uroet henne
Article page

Nynorsk dictionary 28 entries

føle 1

føla

verb

Etymology

frå lågtysk

Senses and Example Sentences

  1. granske ved å ta på;
    Example
    • føle med fingrane på tøyet;
    • ho følte med handa langs vindaugskarmen
  2. merke med sansane;
    Example
    • føle svolt;
    • føle fysisk ubehag;
    • føle seg sjuk;
    • føle nauda på kroppen
  3. merke i hugen;
    kjenne (2, 3) i sitt indre
    Example
    • føle på seg at det blir regn;
    • føle sorg og sakn;
    • føle ansvar;
    • føle seg glad;
    • det kan følast urettferdig

Set phrases

  • føle for
    ha lyst til
  • føle med
    ha medkjensle med (nokon)
  • føle på kroppen
    oppleve direkte, i praksis
  • føle seg fram
    prøve seg fram;
    trivle seg framover
  • til å ta og føle på
    handgripeleg, konkret;
    tydeleg, opplagd
    • spenninga er til å ta og føle på før kveldens kamp
Article page

føle 2

føla

verb

Senses and Example Sentences

om hoppe: føde, få føl;
Example
  • merra har føla
Article page

sterk

adjective

Etymology

norrønt sterkr

Senses and Example Sentences

  1. som har stor kraft;
    Example
    • vere sterk i kroppen;
    • ein sterk mann;
    • bilen har sterk motor;
    • høgrearmen er mykje sterkare enn venstrearmen;
    • den svarte hesten er sterkast
  2. som toler mykje, varer lenge;
    solid, varig
    Example
    • ein sterk kjetting;
    • sterke sko
  3. Example
    • ein sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
  4. Example
    • vere sterk i trua;
    • ha ein sterk vilje
  5. med stor innverknad;
    handlekraftig
    Example
    • han vil vere den sterke mannen i regjeringa
  6. Example
    • bruke sterke ord;
    • bruke sterke middel
  7. Example
    • vere i sterk sinnsrørsle;
    • filmen hadde mange sterke scener
  8. intens, kraftig
    Example
    • sterk lyd;
    • sterk varme;
    • sterk storm
    • brukt som adverb:
      • føle sterkt for noko;
      • det regna sterkt;
      • ha sterkt blå auge;
      • prisane er sterkt nedsette
  9. flink, god
    Example
    • vere sterk i rekning;
    • eit felt med mange sterke løparar;
    • gå eit sterkt løp
  10. med kraftig lukt, smak eller verknad
    Example
    • sterk kaffi;
    • sterkt brennevin
  11. i grammatikk: utan ending i grunnform eller bøying;
    til skilnad frå svak (9)

Set phrases

  • sterk bøying
    om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    jamfør linn bøying og svak bøying
    • verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøying
  • sterk side
    god eigenskap
    • viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk;
    • kommunikasjon er ikkje den sterkaste sida deira
  • sterke saker
    1. alkohol eller andre rusmiddel
    2. noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
      • vald og brotsverk er ofte sterke saker
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    til skilnad frå linne verb
    • 'grine' og 'bite' er døme på sterke verb
Article page

dass

noun neuter or masculine

Etymology

truleg av tysk das Haus eller das Häuschen ‘(vesle)huset’

Senses and Example Sentences

i uformell bruk: rom eller doskål der ein gjer frå seg;
Example
  • gå på dass;
  • vaske dassen

Set phrases

  • brenne på dass
    vere i akutt fare eller naud
    • no må vi gjere noko, for no brenn det på dass
  • gå i dass
    bli ein fiasko;
    bli bortkasta, forgjeves
    • all innsatsen kan gå i dass;
    • kampen gjekk rett i dass;
    • fleire tusen kroner rett i dass
  • som ein dass
    lurvete, uflidd;
    elendig, horribel
    • føle seg som ein dass;
    • huset ser ut som ein dass;
    • dei spela som ein dass
Article page

useieleg

adjective

Senses and Example Sentences

som ikkje kan uttrykkjast med ord;
Example
  • kjenne ei useieleg glede;
  • bli ramma av ei useieleg trist ulykke
  • brukt som adverb:
    • føle seg useieleg stolt
  • brukt som substantiv:
    • kunstverket uttrykkjer det useielege
Article page

oppleve

oppleva

verb
split infinitive: oppleva

Etymology

opphavleg ‘leve til noko skjer’

Senses and Example Sentences

  1. vere med på;
    Example
    • ikkje få oppleve det store skiftet;
    • barna opplever mykje i løpet av ein dag;
    • vi opplevde mykje på turen
  2. Example
    • korleis opplever du tapet?
    • dei opplevde systemet som veldig tungrodd
Article page

følsam

adjective

Etymology

frå tysk; av føle (1

Senses and Example Sentences

  1. som reagerer sterkt på ytre påverknad eller inntrykk;
    Example
    • eit følsamt måleinstrument;
    • vere følsam for støv;
    • kabelen er svært følsam
  2. med sterke kjensler;
    Example
    • ha eit følsamt sinn;
    • han er den mest følsame av brørne
  3. som ein unngår å snakke om fordi det kan støyte (6) (nokon);
    som ein handsamar med diskresjon;
    Example
    • ei følsam sak
Article page

ærekrenkje, ærekrenke

ærekrenkja, ærekrenka

verb

Senses and Example Sentences

krenkje ærekjensla til nokon gjennom ord eller handling;
Example
  • føle seg ærekrenkt
  • brukt som adjektiv:
    • kome med ærekrenkjande påstandar
Article page

velkomen 2, velkommen 2

adjective

Etymology

norrønt velkominn

Senses and Example Sentences

  1. som ein set pris på å ha på besøk eller til stades
    Example
    • ynskje nokon velkomen;
    • alle er velkomne;
    • få gjestane til å føle seg velkomne
    • brukt i utrop:
      • velkomen til oss!
      • velkomen heim, guten min!
  2. som ein er svært glad for;
    Example
    • ei velkomen melding;
    • pausen var svært velkomen då han endeleg kom
Article page

klump

noun masculine

Etymology

truleg frå lågtysk; samanheng med klamp

Senses and Example Sentences

  1. mindre mengd av fast masse;
    Example
    • klumpar i grauten;
    • kna deigen til ein liten klump;
    • lage store klumpar av snø
  2. samanballa knyte;
    Example
    • tulle handkleet til ein klump
  3. tett oppsamling av noko;
    Example
    • endene går rundt i ein klump
  4. i overført tyding: indre kjensle av noko som kjennest som ein klump
    Example
    • føle ein klump i magen;
    • ha ein vond klump i brystet

Set phrases

  • få klump i halsen
    bli på gråten
    • få klump i halsen av å tenkje på noko
Article page