Skip to main content
Accessibility
ordbøkene.no, Bokmålsordboka and Nynorskordboka

Article view

Home

Bokmålsordboka

forstyrre

verb
Inflection table for this verb
infinitivepresentpastpresent perfectimperative
å forstyrreforstyrrerforstyrrahar forstyrraforstyrr!
forstyrrethar forstyrret
Inflection table for the participles of this verb
perfect participlepresent participle
masculine /
feminine		neuterdefinite formplural
forstyrra + nounforstyrra + nounden/det forstyrra + nounforstyrra + nounforstyrrende
forstyrret + nounforstyrret + nounden/det forstyrrede + nounforstyrrede + noun
den/det forstyrrete + nounforstyrrete + noun

Etymology

fra lavtysk ‘røre opp i noe’, av for- (2; etterleddet beslektet med styr (1

Senses and Example Sentences

  1. Example
    • kan jeg få forstyrre deg litt?
    • hysj, ikke forstyrr meg!
  2. bringe uorden i;
    Example
    • forstyrre balansen;
    • gripe forstyrrende inn i samtalen
    • brukt som adjektiv
      • et forstyrrende element