Nynorskordboka
ærekrenkje, ærekrenke
ærekrenkja, ærekrenka
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å ærekrenkaå ærekrenke | ærekrenker | ærekrenkte | har ærekrenkt | ærekrenk! |
| å ærekrenkjaå ærekrenkje | ærekrenkjer |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| ærekrenkt + noun | ærekrenkt + noun | den/det ærekrenkte + noun | ærekrenkte + noun | ærekrenkande |
| ærekrenkjande | ||||
Senses and Example Sentences
krenkje ærekjensla til nokon gjennom ord eller handling;
Example
- føle seg ærekrenkt
- brukt som adjektiv:
- kome med ærekrenkjande påstandar