tropp
substantiv hankjønn
Opphav
gjennom tysk, fra gammelfransk, opphavlig germansk; samme opprinnelse som truppBetydning og bruk
- mil. underavdeling av kompani
Eksempel
- geværtropp, sambandstropp
- i flertall: styrker
Eksempel
- trekke troppene ut av okkupert område
- i speiderbevegelsen: gruppe som består av et visst antall patruljer