Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

substantiv hankjønn

beveˊgelse

det å bevege seg eller det at noe beveges;
fart (2), framdrift (1)
Eksempel
- en brå bevegelse;
- grasiøse bevegelser;
- være i bevegelse;
- toget satte seg i bevegelse;
- nå begynner det å bli bevegelse i sakene
- - bølgebevegelse
  - håndbevegelse
retning (2), strømning (2)
Eksempel
- nye religiøse bevegelser
- - folkebevegelse
forening (2), organisasjon (2)
- - avholdsbevegelse
  - fagbevegelse
uro (4);
affekt
- - sinnsbevegelse