Bokmålsordboka
ville 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum |
|---|---|---|---|
| å ville | vil | ville | har villet |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| villet + substantiv | villet + substantiv | den/det villede + substantiv | villede + substantiv | villende |
| den/det villete + substantiv | villete + substantiv | |||
Opphav
norrønt viljaBetydning og bruk
i betydning 1 selvstendig verb, i betydning 2–5 hjelpeverb
- kreve (med underforstått infinitiv);ønske, ha lyst til
Eksempel
- verken kunne eller ville;
- jeg både vil og ikke vil;
- han vet ikke hva han vil;
- folket vil frihet;
- en kan det en vil;
- hun vil at du skal komme;
- at noen kan ville seg så vondt!
- hva vil du her?
- ville noen til livs;
- ville av gårde, hjem, forbi, fram i verden
- som adjektiv i perfektum partisipp:
- en villet fornærmelse – tilsiktet
- med infinitiv: ønske, ha lyst til
Eksempel
- jeg vil ha mat;
- jeg vil vite det;
- jeg vil ikke ha deg annerledes;
- hun vil alltid være best;
- hva vil du gjøre nå?
- jeg vil i det lengste tro det
- om ting:
- klokka vil ikke gå
- om (fram)tid: komme til å
Eksempel
- det vil snart vise seg;
- de vil nok angre på det
- i preteritum om tenkt tilfelle:
Eksempel
- det ville blitt slitsomt i lengden;
- hva ville du (ha) gjort?
- hvis jeg hadde penger, ville jeg …;
- det ville seg ikke slik
- i ønskende utrop:
- bare de ville reise!
- med svekket betydning:
Eksempel
- det vil helst gå godt;
- jeg vil anta at de kommer;
- det vil si – se si (3