Bokmålsordboka
vending
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en vending | vendingen | vendinger | vendingene |
| hunkjønn | ei/en vending | vendinga | ||
Betydning og bruk
- det å vende (2, 2);snuing (1), svinging
Eksempel
- gjøre en rask vending mot høyre;
- finte ut noen med en kjapp vending
Eksempel
- gå flere vendinger etter vann;
- de tok bagasjen i en vending
- endret retning eller utvikling;
Eksempel
- samtalen tok en overraskende vending;
- krigen tok en ny vending;
- saken fikk en uventet vending
- måte å si noe på;
Eksempel
- kunne mange gamle ord og vendinger;
- bli omtalt i rosende vendinger
Faste uttrykk
- en stående vendinget fast uttrykk
- i vendingeni tankegangen eller måten å utføre noe på
- være rask i vendingen;
- om vi skal sikre oss gode plasser, kan vi ikke være for trege i vendingen