Artikkelside

Bokmålsordboka

stallbror

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en stallbror	stallbroren	stallbrødre	stallbrødrene

Opphav

fra lavtysk; etter latin constabularius

Betydning og bruk

kamerat (1), felle (