Bokmålsordboka
kvesse, hvesse
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å hvesse | hvesser | hvesset | har hvesset | hvess! |
hvesste | har hvesst | |||
å kvesse | kvesser | kvessa | har kvessa | kvess! |
kvesset | har kvesset | |||
kvesste | har kvesst |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
hvesset + substantiv | hvesset + substantiv | den/det hvessede + substantiv | hvessede + substantiv | hvessende |
den/det hvessete + substantiv | hvessete + substantiv | |||
hvesst + substantiv | hvesst + substantiv | den/det hvesste + substantiv | hvesste + substantiv | |
kvessa + substantiv | kvessa + substantiv | den/det kvessa + substantiv | kvessa + substantiv | kvessende |
kvesset + substantiv | kvesset + substantiv | den/det kvessede + substantiv | kvessede + substantiv | |
den/det kvessete + substantiv | kvessete + substantiv | |||
kvesst + substantiv | kvesst + substantiv | den/det kvesste + substantiv | kvesste + substantiv |
Opphav
norrønt hvessa; av kvass (2Betydning og bruk
Eksempel
- kvesse kniven
Faste uttrykk
- kvesse klørnegjøre seg klar til angrep eller framstøt
- partiet kvesser klørne foran valgkampen
- kvesse pennengå i gang med å skrive noe
- kvesse seg tilbli spennende eller alvorlig