Bokmålsordboka
approbere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å approbere | approberer | approberte | har approbert | approber! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
approbert + substantiv | approbert + substantiv | den/det approberte + substantiv | approberte + substantiv | approberende |
Uttale
aprobeˊreOpphav
fra latin ‘godkjenne’, av ad ‘til’ og probare ‘prøve, godkjenne’Betydning og bruk
- i idrett: formell bekreftelse på at et arrangement er godkjent for allmenn deltakelse
Eksempel
- vinne et approbert stevne