Bokmålsordboka
fortrenge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fortrenge | fortrenger | fortrengte | har fortrengt | fortreng! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fortrengt + substantiv | fortrengt + substantiv | den/det fortrengte + substantiv | fortrengte + substantiv | fortrengende |
Opphav
fra lavtysk; av for- (2 og trengeBetydning og bruk
- trenge bort, skyve unna
Eksempel
- granskog fortrenger andre treslag
- trenge ut av bevisstheten eller hukommelsen;trenge vekk, glemme (2, 1)
Eksempel
- fortrenge ubehagelige tanker;
- jeg må ha fortrengt det