Bokmålsordboka
fortolke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fortolke | fortolker | fortolka | har fortolka | fortolk! |
| fortolket | har fortolket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fortolka + substantiv | fortolka + substantiv | den/det fortolka + substantiv | fortolka + substantiv | fortolkende |
| fortolket + substantiv | fortolket + substantiv | den/det fortolkede + substantiv | fortolkede + substantiv | |
| den/det fortolkete + substantiv | fortolkete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtysk; av for- (2Betydning og bruk
Eksempel
- fortolke loven til egen fordel;
- teksten kan fortolkes på flere måter;
- fortolke Bibelen