Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

substantiv hankjønn

fra lavtysk, opprinnelig ‘person som driver uvirksom omkring’; beslektet med slynge (

rampete person som gjør ugagn;

substantiv hankjønn

frå lågtysk, opphavleg ‘person som driv gjerandslaus omkring’; samanheng med slyngje (

rampete person som fer med ugagn;