Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

substantiv hankjønn

arˊest

gjennom lavtysk, fra gammelfransk; se arrestere

i jus: midlertidig fengsling av person eller beslaglegging av gods
Eksempel
- ta arrest i utestående fordringer;
- begjære arrest
militært: vaktarrest, kakebu
rom til å ha arrestanter i
Eksempel
- sitte i arresten

substantiv hankjønn

arˊest

gjennom lågtysk, frå gammalfransk; sjå arrestere

i jus: mellombels fengsling av ein person eller beslaglegging, konfiskering av gods
Døme
- ta arrest i uteståande fordringar;
- arrest i eller på gods
i militærstell: vaktarrest, kakebu
rom til å ha arrestantar i
Døme
- sitje i arresten