Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

lyd 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hljóð ‘påhør(ing), stillhet, det å tie’

Betydning og bruk

vibrasjoner som påvirker høreorganene;
hørselsinntrykk;
låt (1), tone (1, 1)
Eksempel
- en raslende lyd;
- høre lyden av stemmer;
- fly som går fortere enn lyden;
- han fikk ikke fram en lyd
- - gjenlyd
  - ulyd
  - vellyd
anledning til å bli hørt;
stillhet
språklyd
Eksempel
- stemte og ustemte lyder
- - leppelyd
  - lukkelyd
  - utlyd

Faste uttrykk

gi lyd fra seg
la høre fra seg
de har ikke gitt lyd fra seg etter at de flyttet
gi lyd
si noe for å fortelle hvem eller hvor en er
ikke ørens lyd å få
ikke mulig å høre noe på grunn av mye bakgrunnsstøy
det var ikke ørens lyd å få i pausen på konserten
pipa får en annen lyd
si noe annet enn før;
bli føyelig;
gjøre kuvending
slå til lyd for
- banke på noe for å gjøre folk oppmerksomme
- prøve å vekke interesse for noe;
  gjøre framlegg om noe

lyd 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lýðr, ljóðr ‘folk’; samme opprinnelse som tysk Leute ‘folk’

Betydning og bruk

samling med mennesker;
forsamling (2), flokk (1), lag (6)
- - festlyd
  - kirkelyd
husstand, familie (1)
- - huslyd

Fant du ordet du lette etter?