Avansert søk

6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

vêre, vere 4

vêra, vera

verb

Opphav

norrønt viðra; samanheng med vêr (2

Tyding og bruk

  1. få teven av;
    Døme
    • elgen vera mot vinden;
    • hunden vera viltet
  2. i overført tyding: ane (2, føresjå
    Døme
    • vere sensasjon

snut, snute 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med norrønt snuðra ‘snuse, vêre’

Tyding og bruk

  1. ytste del av munn og nase på eit dyr
    Døme
    • hunden slikka seg om snuten
  2. på folk, nedsetjande: munn, kjeft
    Døme
    • hald snuten din!
  3. framstikkande del av noko;
    Døme
    • sko med lange snutar

Faste uttrykk

  • dra snuten til seg
    dra seg attende

snuse

snusa

verb

Opphav

kanskje frå lågtysk; truleg samanheng med snute (2

Tyding og bruk

  1. kjenne lukta av noko med å dra vêret gjennom nasen;
    nase (2, vêre
    Døme
    • bikkja snuste og slikka
    • spionere
      • gå og snuse;
      • snuse etter noko
    • lukte granskande
      • hunden snuste på meg
  2. bruke, ta snus (2)

Faste uttrykk

  • snuse i
    stikke nasen i (sakene til anna folk)
  • snuse opp
    spore opp

vêrhår, verhår

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vêre

Tyding og bruk

hos somme pattedyr: lang bust på overleppa som tener til sanseorgan
Døme
  • kattar har vêrhår

tefte

tefta

verb

Tyding og bruk

  1. særleg om dyr: vêre (5, 1), lukte (1)
  2. i overført tyding: kome på sporet av
    Døme
    • tefte noko mistenkjeleg

snase

snasa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

kanskje samanheng med nos og snuse

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det snasar godt
  2. lukte på;