Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 104 oppslagsord

uventa

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje venta;
overraskande
Døme
  • uventa gjest, gjesting, gevinst;
  • kome uventa (på, over ein);
  • uventa stor siger

bli riven bort/vekk

Tyding og bruk

Sjå: rive
  1. døy brått og uventa;
    omkome
    Døme
    • han vart riven bort i ei ulykke
  2. forsvinne frå marknaden
    Døme
    • alle billettane vart rivne bort

rive 3

riva

verb

Opphav

norrønt rífa og hrífa

Tyding og bruk

  1. slite i to eller fleire bitar;
    få flengje;
    flerre, spjerre
    Døme
    • rive sund noko;
    • hunden reiv sauen i hel;
    • rive seg opp på piggtråden
  2. Døme
    • rive ost
    1. brukt som adjektiv:
      • rivne gulrøter
  3. Døme
    • rive av ei fyrstikk
  4. herje, svi
    Døme
    • gikta riv og slit i kroppen;
    • brennevinet reiv i halsen
  5. rykkje, slite
    Døme
    • rive seg i håret;
    • rive av seg kleda;
    • rive nokon over ende
  6. bryte ned, rasere, jamne med jorda
    Døme
    • rive eit hus;
    • rive ned og øydeleggje
  7. velte, dytte ned
    Døme
    • rive eit hinder;
    • høgdehopparen reiv i første forsøk

Faste uttrykk

  • bli riven bort/vekk
    • døy brått og uventa;
      omkome
      • han vart riven bort i ei ulykke
    • forsvinne frå marknaden
      • alle billettane vart rivne bort
  • få riven pels
    kome uheldig frå noko
  • rive av seg
    fortelje (til dømes ein vits) på ståande fot
  • rive frå seg
    gjere seg fort ferdig
    • dei riv frå seg arbeidet
  • rive i nasen
    lukte skarpt
    • lukta av mugg riv i nasen;
    • ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
  • rive kjeft
    krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
  • rive med seg
    • trekkje med seg
      • flaumen riv med seg huset
    • fengje, engasjere
      • musikaren reiv med seg publikum
  • rive med
    gjere oppglødd
    • musikken riv folk med
  • rive opp
    • opne brått og hardhendt
      • han reiv opp døra
    • rippe opp
      • rive opp eit sår
  • rive seg laus
    frigjere seg frå
  • rive til seg
    skaffe seg, leggje under seg

reservefond

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

midlar (i bank eller aksjeselskap) som er sette av til å dekkje uventa utgifter og liknande

oppstyr

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør styr (2

Tyding og bruk

bråk, spetakkel, uro;
Døme
  • lage mykje oppstyr;
  • utsagnet vekte ein del oppstyr;
  • alt oppstyret var ganske uventa

ramle

ramla

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. larme, bråke (med ein kraftig og hol, døyvd lyd)
    Døme
    • kjerra ramla på brusteinane
  2. Døme
    • ramle ned trappa;
    • ramle av stolen;
    • steinen ramla ut i vegbana;
    • sjøbua hadde ramla saman
  3. kome brått og uventa eller planlaust
    Døme
    • spørsmålet ramla ut av meg

Faste uttrykk

  • tomme tønner ramlar mest
    dei som kan og veit minst, er ofte dei mest høgrøysta

plutseleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

som hender brått og uventa
Døme
  • eit plutseleg innfall
  • brukt som adverb:
    • plutseleg reiste ho seg

overraske med

Tyding og bruk

glede (nokon) med (noko uventa);
Sjå: overraske

overrasking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å bli overraska
    Døme
    • få seg ei overrasking
  2. hending eller ting som overraskar;
    uventa hending eller ting
    Døme
    • ei framsyning med mange overraskingar;
    • ha med ei overrasking til barna

overraske

overraska

verb

Opphav

frå tysk , opphavleg ‘vere raskare enn’

Tyding og bruk

  1. kome brått og uventa på;
    kome over, overrumple
    Døme
    • bli overraska av uvêr
  2. gjere forundra, forstøkt eller forvirra
    Døme
    • resultatet overraska alle;
    • bli overraska over reaksjonen

Faste uttrykk

  • overraske med
    glede (nokon) med (noko uventa)