Розширений пошук

423 результатів

Словник нюношка 423 oppslagsord

ute

прислівник

Походження

norrønt úti; av ut

Значення та вживання

  1. under open himmel;
    i friluft;
    motsett inne (1)
    Приклад
    • gå ute og fryse;
    • liggje ute;
    • barna er ute og leiker;
    • eg finn dei verken ute eller inne;
    • ute på trappa
  2. på ein stad unna eit visst utgangspunkt;
    Приклад
    • ute på fjorden;
    • ute på kjøkenet;
    • ute ved kysten;
    • ute på øyane
  3. ikkje heime;
    ikkje til stades
    Приклад
    • sjefen er ute;
    • vere ute og handle
  4. heimanfrå i lengre tid;
    i utlandet;
    på framand stad
    Приклад
    • han var ute under krigen;
    • ute og heime
  5. heimanfrå for å vere selskapeleg
    Приклад
    • vere ute på byen;
    • ho er ute til langt på natt
  6. utanfor sitt vanlege hus, hylster, dekke eller liknande
    Приклад
    • kyllingen er ute av skalet;
    • skjorteflaket heng ute;
    • kniven er ute av slira
  7. brukt for å vise at noko er fjerna, ekskludert eller liknande;
    ikkje lenger del av
    Приклад
    • garden er ute av familien;
    • ho er ute av konkurransen;
    • han er ute av soga
  8. i verksemd, på ferde, til stades
    Приклад
    • vere tidleg ute;
    • ho er ute med strekane sine;
    • han er ute og skriv i avisa att;
    • vere ute etter revansje
  9. brukt for å uttrykkje at ein møter noko eller er utsett for noko, oftast vanskeleg eller ubehageleg
    Приклад
    • vere ute for eit uhell;
    • ho var ute for ein svindlar på internett
  10. til endes;
    forbi, slutt;
    utgått
    Приклад
    • fristen er ute;
    • før året er ute;
    • snipp, snapp, snute, så var eventyret ute
  11. ikkje på moten;
    ikkje etterspurd;
    motsett inne (6)
    Приклад
    • slengbukser er heilt ute no

Фіксовані вирази

  • hundre og eitt ute
    det ser verkeleg ille ut;
    spelet er tapt;
    jamfør hundreogein
    • er flyet forseinka, er hundre og eitt ute;
    • no er hundre og eitt ute
  • ille ute
    i store vanskar;
    i stor fare
    • bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
  • ute av spel
    ikkje kunne delta i noko;
    ikkje vere aktivt med på noko
    • han har brote foten og er ute av spel fram til jul
  • vere seint ute
    vere (for) sein til noko;
    vere forseinka
    • vere seint ute med julegåvene;
    • han var altfor seint ute og slapp ikkje inn på stadion
  • vere ute av seg
    kjenne sterke kjensler av sorg, fortviling eller liknande
    • ho var heilt ute av seg av sorg;
    • eg vart heilt ute av meg da hunden min forsvann
  • vere ute av stand til
    ikkje ha krefter eller makt til;
    ikkje makte, ikkje orke
    • ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv
  • vere ute etter
    prøve å treffe (nokon); prøve å få has på
  • vere ute med nokon
    ikkje vere håp om redning;
    vere fortapt
    • båten kantrar, det er ute med oss!

gokk

іменник незмінні

Значення та вживання

usentral stad som ligg langt unna og ikkje er nærare spesifisert
Приклад
  • dei bur ein plass langt ute i gokk

funksjon

іменник чоловічий

Походження

frå latin; av fungere

Значення та вживання

  1. (evne til å utføre) oppgåve eller arbeid;
    Приклад
    • funksjonen som formann;
    • maskinen har fleire funksjonar;
    • anlegget er ute av funksjon;
    • hamna fyller ein viktig funksjon som knutepunkt for sjøtransporten i landet;
    • har blindtarmen nokon funksjon?
  2. i matematikk: variabel storleik som har ein verdi som er avhengig av verdien til ein annan storleik
    Приклад
    • f(x) er ein funksjon av x;
    • trykket er ein lineær funksjon av djupna
  3. følgje, konsekvens
    Приклад
    • den kalde krigen var ein funksjon av forholdet mellom USA og Sovjetunionen
  4. i IT: operasjon eller handling ei datamaskin eller eit dataprogram kan utføre
    Приклад
    • nettsida til ordbøkene har fått mange nye funksjonar

Фіксовані вирази

  • tre i funksjon
    byrje å verke

endringsforslag

іменник середній

Значення та вживання

Приклад
  • endringsforslaget er ute på høyring

verken … eller ...

Значення та вживання

brukt for å uttrykkje at ingen av alternativa som følgjer, gjeld eller er moglege;
Sjå: eller, verken
Приклад
  • verken det eine eller det andre;
  • katta var ingen stad å finne, verken oppe, nede, inne eller ute;
  • ho verken et eller drikk;
  • dei var ikkje heime, verken far eller mor;
  • ho ville verken sjå eller høyre meir

korkje … eller …

Значення та вживання

brukt for å uttrykkje at ingen av alternativa som følgjer, gjeld eller er moglege;
Sjå: eller, korkje
Приклад
  • korkje ete eller drikke;
  • han korkje kan eller vil gjere noko;
  • katten var ikkje å finne, korkje oppe, nede, inne eller ute;
  • dei var ikkje heime, korkje mora eller faren

verken 2

сурядний сполучник

Походження

av dansk hverken, gammaldansk hwærki(n); jamfør norrønt hvár(t)ki ‘ikkje noko av to’

Фіксовані вирази

  • verken … eller ...
    brukt for å uttrykkje at ingen av alternativa som følgjer, gjeld eller er moglege;
    korkje … eller …
    • verken det eine eller det andre;
    • katta var ingen stad å finne, verken oppe, nede, inne eller ute;
    • ho verken et eller drikk;
    • dei var ikkje heime, verken far eller mor;
    • ho ville verken sjå eller høyre meir

og 2

сурядний сполучник

Вимова

å, åg

Походження

norrønt ok

Значення та вживання

  1. brukt til å jamstille to eller fleire ord, setningsledd eller setningar av same slaget
    Приклад
    • is og snø;
    • Ola og Kari;
    • eple, pærer og plommer;
    • dei spela og song;
    • lauvet gulnar, visnar og fell;
    • dei vaksne kvilte, og barna leikte
  2. brukt mellom to ord eller uttrykk for å uttrykkje at det ene skjer før det andre
    Приклад
    • han snudde seg og såg på meg;
    • ho sprang heim og henta veska si;
    • vi gjekk heim og åt kvelds
  3. brukt mellom to verb for å uttrykkje ein uavslutta eller vedvarande aktivitet
    Приклад
    • sitje og lese;
    • vi gjekk rundt og såg på folk;
    • kyrne står og rautar;
    • dei vart gåande og prate;
    • han driv og målar huset;
    • ho har lege og slumra på sofaen heile ettermiddagen
  4. brukt for å binde saman to setningar der den siste er ei følgje av den første
    Приклад
    • han åt sunt og levde til han var hundre;
    • ho studerte flittig og fekk gode karakterar
  5. brukt mellom to identiske ord eller uttrykk for å forsterke uttrykket
    Приклад
    • vi gjekk og gjekk;
    • ho blir klokare og klokare;
    • stormen auka og auka;
    • det snødde meir og meir
  6. brukt mellom to synonyme eller beslekta ord for å forsterke uttrykket
    Приклад
    • skjelle og smelle;
    • heilt og halde;
    • hoppe og sprette;
    • sverje dyrt og heilagt
  7. brukt mellom to ledd som er ytterpunkt i ei rekkje eller ein skala, for å uttrykkje at noko gjeld eller omfattar heile rekkja
    Приклад
    • gammal og ung;
    • fattig og rik;
    • heime og ute
  8. brukt mellom to identiske ord for å uttrykkje usikkerheit, tvil eller skepsis til det som er sagt;
    Приклад
    • gjekk det bra på eksamen? Bra og bra. Eg stod no;
    • kjenner du han? Kjenner og kjenner, eg veit kven han er;
    • sommar og sommar, det er lyst ute i alle fall
  9. brukt for å vise at to tal skal adderast;
    Приклад
    • to og to er fire
  10. brukt mellom identiske tal for å vise storleiken på ei gruppe
    Приклад
    • dei kom inn to og to;
    • fem og fem arbeidde saman
  11. brukt til å innleie utrop som uttrykkjer overrasking, undring, irettesetjing eller liknande
    Приклад
    • og eg som hadde gløymt det!
    • og det får du deg til å seie!

Фіксовані вирази

  • ... og ... , fru Blom
    brukt for å uttrykkje usikkerheit, tvil eller skepsis;
    jamfør og (2, 8)
    • billig og billig, fru Blom. Billigare enn dei andre;
    • har du fått ny bil? Ny og ny, fru Blom, ny for meg i alle fall

korkje

сурядний сполучник

Походження

av korgje

Фіксовані вирази

  • korkje … eller …
    brukt for å uttrykkje at ingen av alternativa som følgjer, gjeld eller er moglege;
    verken … eller …
    • korkje ete eller drikke;
    • han korkje kan eller vil gjere noko;
    • katten var ikkje å finne, korkje oppe, nede, inne eller ute;
    • dei var ikkje heime, korkje mora eller faren

eller

сурядний сполучник

Походження

norrønt ella(r), elliga(r), opphavleg ‘av annan skapnad, på annan måte’

Значення та вживання

  1. brukt til å jamstille to ledd som står for gjensidig utelukkande alternativ
    Приклад
    • liv eller død;
    • no eller aldri;
    • ver still, eller så …!
  2. brukt til å jamstille to eller fleire ledd som står for nokså likeverdige alternativ
    Приклад
    • lite eller ingenting;
    • to eller tre;
    • eitt kilo eller så;
    • køyre bil, ta buss eller anna
  3. brukt til å binde saman to ledd som tyder det same
    Приклад
    • Oslo, eller Kristiania som byen heitte på den tida;
    • ho fekk ei bot på 25 euro eller 250 kroner
  4. brukt sist i ja/nei-spørsmål for å uttrykkje at det er eit anna, men ofte mindre sannsynleg, alternativ
    Приклад
    • går det bra, eller?
    • skal du sjå kampen i dag, eller?

Фіксовані вирази

  • anten … eller …
    1. brukt for å uttrykkje at berre eitt av alternativa gjeld eller er mogleg
      • anten du eller eg må dra
    2. brukt for å innleie vilkårssetningar og indirekte spørjesetningar
      • anten du kjem eller går, er det ingen som ser det;
      • ho visste ikkje anten han kom eller ikkje
    3. brukt etter nekting: verken (2
      • dei var ikkje heime anten faren eller mora
  • korkje … eller …
    brukt for å uttrykkje at ingen av alternativa som følgjer, gjeld eller er moglege;
    verken … eller …
    • korkje ete eller drikke;
    • han korkje kan eller vil gjere noko;
    • katten var ikkje å finne, korkje oppe, nede, inne eller ute;
    • dei var ikkje heime, korkje mora eller faren
  • verken … eller ...
    brukt for å uttrykkje at ingen av alternativa som følgjer, gjeld eller er moglege;
    korkje … eller …
    • verken det eine eller det andre;
    • katta var ingen stad å finne, verken oppe, nede, inne eller ute;
    • ho verken et eller drikk;
    • dei var ikkje heime, verken far eller mor;
    • ho ville verken sjå eller høyre meir