Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 21 oppslagsord

tust 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þúst

Tyding og bruk

Døme
  • treskje med tust

tust 2

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

slags tynn (vass)graut, velling eller suppe

tust 3

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med tose (3; tott (1 og tufs (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • grastust;
    • hårtust
  2. puslete og sein person (særleg mann);

tuste 2

tusta

verb

Tyding og bruk

tulle i hop, fløkje, ugreie
Døme
  • tuste (i hop) garnet

tuste 3

tusta

verb

Tyding og bruk

treskje med tust (1

tysje

tysja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt þysja ‘ruse fram’; samanheng med tose (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det tys i høyet, krattet
  2. Døme
    • det tys med maur, folk

slagvol

substantiv hankjønn

Opphav

av vol

Tyding og bruk

  1. stuttaste og kraftigaste stokk av dei to stokkane på ein tust, til skilnad frå handvol
    Døme
    • slagvolen slår kornet

berje 2

berja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt berja

Tyding og bruk

  1. særleg om norrøne forhold;
    brukt resiprokt: slåst, stridast
    Døme
    • å berjast mot Noregs konge;
    • dei bardest med våpen kvasse
  2. kaste (ideleg på), bombardere (med stein og liknande)
  3. treskje (med tust)

Faste uttrykk

  • berje floke
    slå floke

tustevol

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

handvol eller slagvol på tust (1

tusul

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med tose (3 og tust (3

Tyding og bruk

liten og usjåleg fyr, pusling;
ein som er lite tess og får lite gjort, tusseladd